Sinding – Larsen – Johansson

Sinding-Larsen-Johansson syndrom (SLJ) har lignende patogenese som Osgood-Schlatter. Tilstanden er forårsaket av repeterte drag fra patellarsenen på apex patella som hos unge ikke er fullstendig forbeinet. Dette resulterer i lokal hevelse og smerte, spesielt ved...

Vekstsone relaterte knesmerter hos barn og unge

Hos idrettsaktive barn og unge, er det vanlig at en under en vekstspurt får smerter i vekstsonene i skjelettet. I kneet er to av de vanligste Osgood – Schlatters syndrom og Sinding – Larsen – Johannson. Syndromene behandles på samme måte. Når vi likevel skiller mellom...

Stressreaksjon i leggen / tibia

Stressreaksjoner er forårsaket av kumulativt, repetitivt stress og påfølgende unormal beinremodellering. De oppstår gjerne i sammenheng med endring eller økning av treningsbelastning, eller ved høy treningsbelastning over tid. Utøvere som driver mye med løping og...

Patellofemoralt smertesyndrom

Hvis knesmertene kjennes diffuse og uten en bestemt årsak, vil det i mange tilfeller være snakk om det som kalles patellofemoralt smertesyndrom. Dette er spesielt vanlig blant ungdom som driver med idrett. Forskning har vist at omtrent 50 % av uspesifikke knesmerter...

Runner´s Knee/ løper kne

Løperkne forekommer ofte i idretter som innebærer mye bøy og strekk av kneet. Syklister er derfor utsatt. Det er heller ikke uvanlig blant fotballspillere, håndballspillere og skiløpere. Som ved noen andre typer overbelastningsproblemetikk, er ikke dette en spesifikk...

Artrose i kneet

Artrose er en leddsykdom, som hyppigst rammes leddene i knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned. Når brusken blir skadet, vil beinvevet rundt leddet forandres. Det kan vokse frem påleiringer og beinutspring og dannes...

Kneskålen ute av ledd

Hos aktive tenåringer og unge er det ikke uvanlig at kneskålen kan gå ut av ledd. Ofte går den på plass av seg selv igjen. Symptomer: Skaden kan skyldes direkte slag, men kommer ofte sammen med en vridningsbevegelse uten kontakt. Selve kneskålen går som oftest ut av...

Leddbånds skader i sideligamentene

Skaden oppstår ofte sammen med korsbåndsskader, men kan også oppstår isolert etter vridninger i kneet, hvor kneet blir presset innover i valgus traume eller utover i et varus traume, som vi kaller det på fagspråk. Forekomst: Mediale ligamentskader utgjør om...

Korsbånd

I kneleddet har man to korsbånd: et fremre og et bakre. Disse fungerer som sikkerhetsbelter for å stoppe uønskede bevegelser mellom lårbenet og leggbenet. Begge er viktige for å stabilisere kneet, men som regel hører man kun om det fremre korsbåndet, og dessverre...

Menisk

Meniskskader er en av de vanligste kneskadene og kommer i mange alvorlighetsgrader. Det er to menisker i hvert kneledd. De ligger på hver sin side av kneet og fungerer som støtdempere. Meniskene bidrar samtidig til stabilitet i kneleddet. Menisken på innsiden av...

Knesmerter

I vår klinikk forstår vi at knesmerter kan være en betydelig hindring i hverdagen, spesielt for barn og unge som er i vekst. Vi tilbyr skreddersydde behandlingsmetoder som kombinerer moderne fysioterapi med tradisjonelle teknikker for å sikre en helhetlig tilnærming...

Osgood – Schlatters syndrom

Osgood Schlatter er en av de vanligste årsakene til fremre knesmerter hos unge utøvere. Tilstanden er forårsaket av repeterte drag fra patellarsenen på apofysen på tuberositas tibia. Dette medfører inflammasjon og smerte. 20-30% har bilaterale smerter.

Symptomer:

Smerter foran på kneet og øverst på leggbeinet.
Smertene blir verre ved økt fysisk aktivitet, spesielt løp, hopp og direkte trykk på tuberositas tibia.
Tilstanden oppstår oftest i vekstspurten og er ofte relatert til høy fysisk aktivitet.
Mange raske retningsendringer og brå nedbremsinger etter sprint er også ansett som medvirkende faktorer.
Gutter mellom 12 og 15 år, som befinner seg midt i vekstspurten, er mest utsatt, men lidelsene kan også ramme jenter.
Diagnosen stilles klinisk.

Behandling:

Osgood Schlatter behandles konservativ. Trening og aktivitet tilpasses ved at en forsøker å ta bort de symptomgivende elementene i treningen. Fullstendig ro er ikke nødvendig, og det er heller ingen vitenskapelige holdepunkter for at hvile gir raskere tilhelning. Redusert aktivitet vil imidlertid gi mindre smerter. Smerte i området er derfor den viktigste faktoren med hensyn til styring av treningsaktivitet.

Videre lesning