Migrene

Migrene er en nevrologisk tilstand som kjennetegnes av tilbakevendende, ofte intense hodepineanfall. Smerten sitter som oftest på én side av hodet og kan være pulserende. Mange opplever også symptomer som kvalme, oppkast, lys- og lydømfintlighet, og noen får synsforstyrrelser – såkalt aura – før selve hodepinen starter.

Migrene kan påvirke livskvaliteten betydelig, og anfallene varer gjerne mellom 4 og 72 timer. Årsakene til migrene er ikke fullt ut kjent, men det antas å skyldes en kombinasjon av genetiske faktorer og forstyrrelser i hjernens blodårer og nervesystem.

Hva kan utløse migrene?

Vanlige triggere inkluderer:

• Stress og spenninger i nakke og skuldre
• Hormonsvingninger (f.eks. i forbindelse med menstruasjon)
• Søvnforstyrrelser
• Uregelmessige måltider eller visse matvarer
• Sterkt lys, sterke lukter eller høye lyder

Migrene og spenningshodepine er to av de vanligste typene hodepine – og selv om de er ulike i årsak og symptomer, kan de ofte opptre sammen eller påvirke hverandre. Mange som har migrene opplever også spenningshodepine, noe som kan gjøre det vanskelig å skille mellom dem og få riktig behandling. 

En person som ofte har spenningshodepine kan lettere utvikle migreneanfall, fordi nervesystemet blir mer sensitivt over tid.

Migrenepasienter opplever ofte økt muskelspenning før, under eller etter et anfall, noe som igjen kan føre til spenningshodepine.

Hos mange pasienter opptrer spenningshodepine og migrene som en slags «ond sirkel», hvor den ene typen hodepine gjør kroppen mer sårbar for den andre.