Sinding – Larsen – Johansson

Sinding-Larsen-Johansson syndrom (SLJ) har lignende patogenese som Osgood-Schlatter. Tilstanden er forårsaket av repeterte drag fra patellarsenen på apex patella som hos unge ikke er fullstendig forbeinet. Dette resulterer i lokal hevelse og smerte, spesielt ved...

Osgood – Schlatters syndrom

Osgood Schlatter er en av de vanligste årsakene til fremre knesmerter hos unge utøvere. Tilstanden er forårsaket av repeterte drag fra patellarsenen på apofysen på tuberositas tibia. Dette medfører inflammasjon og smerte. 20-30% har bilaterale smerter. Symptomer: ...

Vekstsone relaterte knesmerter hos barn og unge

Hos idrettsaktive barn og unge, er det vanlig at en under en vekstspurt får smerter i vekstsonene i skjelettet. I kneet er to av de vanligste Osgood – Schlatters syndrom og Sinding – Larsen – Johannson. Syndromene behandles på samme måte. Når vi likevel skiller mellom...

Stressreaksjon i leggen / tibia

Stressreaksjoner er forårsaket av kumulativt, repetitivt stress og påfølgende unormal beinremodellering. De oppstår gjerne i sammenheng med endring eller økning av treningsbelastning, eller ved høy treningsbelastning over tid. Utøvere som driver mye med løping og...

Patellofemoralt smertesyndrom

Hvis knesmertene kjennes diffuse og uten en bestemt årsak, vil det i mange tilfeller være snakk om det som kalles patellofemoralt smertesyndrom. Dette er spesielt vanlig blant ungdom som driver med idrett. Forskning har vist at omtrent 50 % av uspesifikke knesmerter...

Artrose i kneet

Artrose er en leddsykdom, som hyppigst rammes leddene i knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned. Når brusken blir skadet, vil beinvevet rundt leddet forandres. Det kan vokse frem påleiringer og beinutspring og dannes...

Kneskålen ute av ledd

Hos aktive tenåringer og unge er det ikke uvanlig at kneskålen kan gå ut av ledd. Ofte går den på plass av seg selv igjen. Symptomer: Skaden kan skyldes direkte slag, men kommer ofte sammen med en vridningsbevegelse uten kontakt. Selve kneskålen går som oftest ut av...

Leddbånds skader i sideligamentene

Skaden oppstår ofte sammen med korsbåndsskader, men kan også oppstår isolert etter vridninger i kneet, hvor kneet blir presset innover i valgus traume eller utover i et varus traume, som vi kaller det på fagspråk. Forekomst: Mediale ligamentskader utgjør om...

Korsbånd

I kneleddet har man to korsbånd: et fremre og et bakre. Disse fungerer som sikkerhetsbelter for å stoppe uønskede bevegelser mellom lårbenet og leggbenet. Begge er viktige for å stabilisere kneet, men som regel hører man kun om det fremre korsbåndet, og dessverre...

Menisk

Meniskskader er en av de vanligste kneskadene og kommer i mange alvorlighetsgrader. Det er to menisker i hvert kneledd. De ligger på hver sin side av kneet og fungerer som støtdempere. Meniskene bidrar samtidig til stabilitet i kneleddet. Menisken på innsiden av...

Knesmerter

I vår klinikk forstår vi at knesmerter kan være en betydelig hindring i hverdagen, spesielt for barn og unge som er i vekst. Vi tilbyr skreddersydde behandlingsmetoder som kombinerer moderne fysioterapi med tradisjonelle teknikker for å sikre en helhetlig tilnærming...

Runner´s Knee/ løper kne

Løperkne forekommer ofte i idretter som innebærer mye bøy og strekk av kneet. Syklister er derfor utsatt. Det er heller ikke uvanlig blant fotballspillere, håndballspillere og skiløpere.

Som ved noen andre typer overbelastningsproblemetikk, er ikke dette en spesifikk diagnose, men heller en samlebetegnelse for smerter på utsiden av kneet. Det finnes mange teorier om hvordan og hvorfor smerten oppstår. Forskningen er altså sprikende. Man er derimot enige om at løperkne er noe man kan bli kvitt med rett behandling.

På utsiden av hoften ligger en sterk og tykk senestruktur som heter tractus iliotibialis. Også kalt iliotibialbåndet. Denne fester seg på utsiden av kneet. Teorien har lenge vært at dette båndet skaper en gnisning når kneet bøyes og strekkes for ofte, uten tilstrekkelig med hvile. Det har vært antatt at denne gnisningen kan føre til en betennelse i en slimpose, og dette kan være smertefullt. Nyere forskning sår imidlertid tvil om denne teorien. Uavhengig av årsak: Sluttresultatet er smerte.

Hovedårsaken til at man utvikler løperkne er mest sannsynlig brå endringer i treningsvaner. Dette kan innebære en økning i treningsmengde, -hyppighet og -intensitet. Men også bytte av underlag og løpesko har innvirkning. Kroppens tilpasningsevne er fantastisk, men treg. Et treningsprogram må ta høyde for dette, slik at treningsbelastningen ikke overgår kroppens tåleevne.

Det finnes en rekke faktorer som kan gjøre at du har større sannsynlighet for å utvikle løperkne. For eksempel kan svakhet i hofte- og lårmuskulatur og nedsatt kroppskontroll øke belastningen på kneet. Det samme gjelder ankelleddets posisjon, nedsatt bevegelighet og løping på skrått underlag. Disse faktorene betyr ofte lite isolert sett, helt til treningsbelastningen overgår kroppens tåleevne. Da kan konsekvensen være at man utvikler tilstanden.

Symptomer:

Smerter på yttersiden av kneet.
Smerten blir gradvis verre og forsterkes ofte under løping og spesielt når en løper i nedoverbakke.
Et tegn på at en trenger hvile er om smertene vedvarer etter trening eller dagen etterpå.
Diagnosen stilles klinisk, og det er sjeldent behov for bildeundersøkelse som MR.

Behandling

Finne det underliggende problemet, identifisere risikofaktorer og se om disse kan endres.

Trening for aktuell muskulatur, mer variasjon i treningen og belastningsstyring ift. total treningsmengde og typen trening i løpet av uken. Ofte skal en avlaste og trene alternativt en periode, før en gradvis kommer tilbake til løp eller aktuell idrett. Løper kne er en skade det ofte tar lang tid å komme tilbake i fra.

Kilder:

https://skadefri.no/kroppsdeler/kne/loperkne/?p=16

Videre lesning