Sinding – Larsen – Johansson

Sinding-Larsen-Johansson syndrom (SLJ) har lignende patogenese som Osgood-Schlatter. Tilstanden er forårsaket av repeterte drag fra patellarsenen på apex patella som hos unge ikke er fullstendig forbeinet. Dette resulterer i lokal hevelse og smerte, spesielt ved...

Osgood – Schlatters syndrom

Osgood Schlatter er en av de vanligste årsakene til fremre knesmerter hos unge utøvere. Tilstanden er forårsaket av repeterte drag fra patellarsenen på apofysen på tuberositas tibia. Dette medfører inflammasjon og smerte. 20-30% har bilaterale smerter. Symptomer: ...

Vekstsone relaterte knesmerter hos barn og unge

Hos idrettsaktive barn og unge, er det vanlig at en under en vekstspurt får smerter i vekstsonene i skjelettet. I kneet er to av de vanligste Osgood – Schlatters syndrom og Sinding – Larsen – Johannson. Syndromene behandles på samme måte. Når vi likevel skiller mellom...

Stressreaksjon i leggen / tibia

Stressreaksjoner er forårsaket av kumulativt, repetitivt stress og påfølgende unormal beinremodellering. De oppstår gjerne i sammenheng med endring eller økning av treningsbelastning, eller ved høy treningsbelastning over tid. Utøvere som driver mye med løping og...

Patellofemoralt smertesyndrom

Hvis knesmertene kjennes diffuse og uten en bestemt årsak, vil det i mange tilfeller være snakk om det som kalles patellofemoralt smertesyndrom. Dette er spesielt vanlig blant ungdom som driver med idrett. Forskning har vist at omtrent 50 % av uspesifikke knesmerter...

Runner´s Knee/ løper kne

Løperkne forekommer ofte i idretter som innebærer mye bøy og strekk av kneet. Syklister er derfor utsatt. Det er heller ikke uvanlig blant fotballspillere, håndballspillere og skiløpere. Som ved noen andre typer overbelastningsproblemetikk, er ikke dette en spesifikk...

Artrose i kneet

Artrose er en leddsykdom, som hyppigst rammes leddene i knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned. Når brusken blir skadet, vil beinvevet rundt leddet forandres. Det kan vokse frem påleiringer og beinutspring og dannes...

Leddbånds skader i sideligamentene

Skaden oppstår ofte sammen med korsbåndsskader, men kan også oppstår isolert etter vridninger i kneet, hvor kneet blir presset innover i valgus traume eller utover i et varus traume, som vi kaller det på fagspråk. Forekomst: Mediale ligamentskader utgjør om...

Korsbånd

I kneleddet har man to korsbånd: et fremre og et bakre. Disse fungerer som sikkerhetsbelter for å stoppe uønskede bevegelser mellom lårbenet og leggbenet. Begge er viktige for å stabilisere kneet, men som regel hører man kun om det fremre korsbåndet, og dessverre...

Menisk

Meniskskader er en av de vanligste kneskadene og kommer i mange alvorlighetsgrader. Det er to menisker i hvert kneledd. De ligger på hver sin side av kneet og fungerer som støtdempere. Meniskene bidrar samtidig til stabilitet i kneleddet. Menisken på innsiden av...

Knesmerter

I vår klinikk forstår vi at knesmerter kan være en betydelig hindring i hverdagen, spesielt for barn og unge som er i vekst. Vi tilbyr skreddersydde behandlingsmetoder som kombinerer moderne fysioterapi med tradisjonelle teknikker for å sikre en helhetlig tilnærming...

Kneskålen ute av ledd

Hos aktive tenåringer og unge er det ikke uvanlig at kneskålen kan gå ut av ledd. Ofte går den på plass av seg selv igjen.

Symptomer:

Skaden kan skyldes direkte slag, men kommer ofte sammen med en vridningsbevegelse uten kontakt.
Selve kneskålen går som oftest ut av ledd mot yttersiden av kneet, og glir for det meste tilbake på plass av seg selv når man strekker kneet igjen.
Rett etter skaden er det vanlig med smerter langs den midtre kanten av kneskålen og generell hevelse som påvirker bevegeligheten i kneet.
Ofte er det vanskelig å bøye kneet rett etter skaden.
Første gang kneskålen går ut av ledd, så bør en ta et røntgen for å utelukke brudd i kneskålen.

Behandling:

De aller fleste førstegangstilfellene av denne skaden behandles uten operasjon. Målet er å øke styrke og kontroll av musklene rundt kneet, samt å forbedre kjernemuskulaturen. Videre fokuseres det på kroppskontroll og såkalte funksjonelle bevegelsesmønstre, der man forsøker å unngå at kneet havner i en posisjon hvor man er utsatt for ny skade.
Rehabilitering etter førstegangsluksasjon tar mellom 8 og 12 uker. Hovedmålet med rehabiliteringen er å minimere risikoen for ny skade.
Om kneskålen går ut av ledd gjentatte ganger, kan det være nødvendig å operere for å gjøre kneet mer stabilt. Rehabiliteringstiden er lang – minst 12 måneder. En støttebandasje for kneskålen kan være nyttig i kombinasjon med omfattende rehabilitering, men vil ikke alene kunne forhindre at kneet er ustabilt.

Kilder:

Videre lesning