Korsbånd

I kneleddet har man to korsbånd: et fremre og et bakre. Disse fungerer som sikkerhetsbelter for å stoppe uønskede bevegelser mellom lårbenet og leggbenet. Begge er viktige for å stabilisere kneet, men som regel hører man kun om det fremre korsbåndet, og dessverre først når det har skjedd en skade i det. Det bakre korsbåndet forhindrer at leggbenet glir bakover i forhold til lårbenet.

En slik skade fører til lange skadeavbrekk (ofte inntil 12 måneder) og øker risikoen for artrose (slitasjegikt). Dette er derfor en skade det er viktig å forebygge. Og hvis den likevel inntreffer, er det viktig med riktig rehabilitering.

Skaden: 

• Fremre korsbånd = ACL: som er den vanligste korsbåndskaden. Skader i det fremre korsbåndet er uberegnelige. 

De fleste av dem skjer i ufarlige situasjoner som utøveren har vært i hundrevis av ganger før, uten å bli skadet 

• Bakre korsbånd = PCL: En av ti korsbåndskader involverer det bakre korsbåndet, og de oppstår som regel etter støt eller slag. 50 % av skadene i bakre korsbånd er idrettsrelaterte skader, mens resten skyldes trafikkulykker.
  Den vanligste skademekanismen er et slag direkte mot øvre delen av leggen. Dette kan for eksempel skje i kollisjon med vantet i ishockey, eller når en utøver faller direkte på leggen med bøyd kne.

Symptomer

Fremre korsbånd: 

• Et typisk kjennetegn på korsbåndsskade er at kneet hovner opp raskt etter en vridning eller forstuing, og at det svikter under belastning. 
• Det kan også være vanskelig å rette ut kneet, og/eller bøye det mer enn 80-90 grader. Hvis du har noen av disse tegnene, bør du undersøkes av en lege.
• Skaden er spesielt vanlig i idretter som har mange raske retningsskift f.eks. fotball, håndball, basketball, alpint, eller kontakt idretter som kampsport, turn osv. Da ift. kontakt mellom personer eller underlaget. 
• Kvinnelige utøvere har 3 x så høy risiko for en ACL skade enn menn, og de blir ofte skadet i ung alder. 

Tilleggsskader til ACL skaden: 

• Andre strukturer som berøres når korsbåndet skades er menisken, brusk, skjelettet og sideleddbånd. 
• Tilleggsskadene kan ofte forklare mange av symptomene etter en ACL-ruptur, og påvirker behandlingsmulighetene i den langsiktige prognosen. Derfor er det viktig å ta MR-bilde ved mistanke om korsbåndsskade og vurdering hos en ortoped eller spesialist kort tid etter skaden oppstår. 
• Hvis en har en idrettsforsikring som dekker ift. idrettsskader så hjelper de deg, med å få tatt MR og sendt deg videre til spesialist, så snart dere har fått en henvisning i fra f.eks. lege, kiropraktor eller manuellterapeut. 

Bakre korsbånd: 

• Den vanligste skademekanisme er et slag direkte mot øvre delen av leggen. Dette kan for eksempel skje i kollisjon med vantet i ishockey, eller når en utøver faller direkte på leggen med bøyd kne.
• Den skadde opplever oftest smerte bak kneet, og noen ganger bak leggen. Ved bakre korsbåndskader får man ingen umiddelbare hevelser i kneet, slik som tilfellet er ved fremre korsbåndskader. Etter hvert kan det imidlertid oppstå noe hevelse. Skaden kan innebære en delvis eller total ruptur (avrivning) av korsbåndet.

Behandling

Fremre korsbånd = ACL: 

• Det er ingen selvfølge at alle med fremre korsbåndskade skal opereres. Tvert imot – cirka 50 % av korsbåndskadene i Norge i dag behandles konservativt, det vil si med opptrening uten operasjon. Mange av disse får gode resultater.
• Det er en ortoped som vurderer hvorvidt kneet må opereres etter en korsbåndskade. Vurderingen avhenger av knesymptomer og utøverens krav til fremtidig knefunksjon. Hvis en toppfotballspiller eller alpinist skader korsbåndet, er det vanligere å operere enn hvis det er snakk om noen som driver med langrenn, sykkel eller løping.
• Utøvere som ikke har alvorlige tilleggsskader, anbefales skikkelig opptrening hos fysioterapeut i inntil 3 måneder før kneet blir vurdert for operasjon. Da vil man lettere kunne forutse om operasjonen får et godt utfall, og rehabiliteringen vil kunne gå raskere.

Bakre korsbånd = PCL

• Bakre korsbåndsskader blir vanligvis behandlet konservativt, det vil si med intensiv opptrening uten kirurgi. Resultatene er som regel gode. Noen ganger medfører skaden tilleggsskader som gjør at kirurgi er nødvendig. Derfor er det viktig å få en spesialistvurdering kort tid etter at skaden har skjedd.
• En opptrening hos fysioterapeut etter bakre korsbåndskader vil legge vekt på å bygge opp styrke, bevegelighet, balanse og kontroll. Øvelsene gjøres gradvis mer krevende, og gradvis rettet mer inn mot idretten man skal tilbake til når funksjonen bedres. Det skal beregnes minst seks måneder med tøff opptrening, før utøveren kan returnere til idrett etter total avrivning av det bakre korsbåndet.

Kilder: 

1. Fremre korsbånd:  https://skadefri.no/kroppsdeler/kne/skadefri-korsbandsskade/?p=16 
2. https://www.helsenorge.no/forstehjelp/behandling-av-skader/korsbandskade/  
3. Bakre korsbånd: https://skadefri.no/kroppsdeler/kne/bakre-korsbandskader/