Plantar fascitt/hælsmerter

Fascia plantaris er en bindevevsplate som går i fra hælen til tærne, og er formet som en vifte. Den sørger for optimal funksjon i foten ved hælisett, flat fot, opp på tå og avviklingen av foten i steget ved gang, løp og hopp. 

Smerter i fasciaen er en av de vanligste årsakene til smerter i foten og hælen for voksne. 

Irritasjonen/ tendinopatien kommer i senestrøket ofte som et resultat av overbelastning over tid, eller akutt økt belastning, hvor vevet ikke har fått tid til å tilpasse seg den nye belastningen gradvis, og derfor blir irritert og smertefull. 

Noen årsaker kan være: 

• Akutt økt belastning: går/løper lenger enn en er vandt til på f.eks. hardt underlag, eller plutselig går en mye lenger fjelltur eller tar en lengre løpetur enn kroppen har gjort før. 
• Har en jobb som krever mye gang eller ståing på hardt underlag, med harde værnesko uten støtdemping i flere timer til dagen.
• Nedsatt funksjonell styrke i leggen 
• Muskelstivhet i leggen 
• Rask vektoppgang som f.eks i svangerskap

Symptomer: 

• Smerter under hælen ved belastning 
• Morgenstivhet/smerter 
• Som regel verst om morningen før du har gått deg i gang og etter stillesitting
• Gradvis debut, men kan også få en akutt debut

Behandling: 

Et sentralt mål i behandlingen er å redusere belastningen på plantarfascien og gjenopprette normal funksjon i foten og omkringliggende strukturer. Både fysioterapeuter og kiropraktorer kan vurdere hvordan pasienten går, står og belaster føttene, og tilpasse tiltak deretter. Undersøkelsene er for å sjekke om smertene kun kommer pga. nedsatt kraft i legg muskulaturen, pga. stivhet i legg muskulaturen eller mer pga. muskelspenninger. Tøyning av plantarfascien og leggmuskulaturen er en dokumentert effektiv behandling som tilbys av begge faggrupper, ofte kombinert med styrkeøvelser for fotens små muskler og ankelstabilitet og selvmassasje med ball av fotbuen.

Manuell behandling er også en viktig del av behandlingen hos både fysioterapeuter og kiropraktorer. Dette kan innebære massasje, bløtvevsteknikker og mobilisering av ledd i fot, ankel og til dels også kne, hofte og rygg – spesielt dersom feilbelastning eller nedsatt bevegelse i disse områdene bidrar til problemet. 

Begge behandlere kan også gi råd om avlastningstiltak hvis man har høy total belastning i hverdagen og hvordan man kan tilpasse aktiviteter for å unngå forverring. Ved behov kan taping eller nålebehandling (dry needling) også være aktuelle tilleggsmetoder. De fleste opplever bedring med konservativ behandling, og tidlig innsats kan forkorte sykdomsforløpet betydelig.